Renessansen markerer overgangen fra middelalderen til den moderne verden. Men hva var det egentlig som skjedde? Og hvorfor preger denne perioden fortsatt måten vi tenker på?
I dette foredraget tar idéhistoriker Unn Falkeid oss med til de norditalienske bystatene, der handel, kunst, vitenskap og nye ideer skapte grobunn for en av historiens mest innflytelsesrike epoker. Med renessansen vokser en ny selvbevissthet fram. Mennesket retter blikket både mot verden og mot seg selv, og troen på kunnskap, skaperevne og utforskning får en ny plass.
Med utgangspunkt i sin nye bok Renessansen på 200 sider viser Falkeid hvordan gjenoppdagelsen av antikkens kunst og litteratur, fremveksten av et nytt byborgerskap og en rekke vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd la grunnlaget for det vi i dag kaller moderniteten. Interessen for geografi, astronomi og anatomi vokser, og skikkelser som Columbus, Leonardo da Vinci og Galilei bidrar til å flytte grensene for hva mennesker vet og tror er mulig.
Renessansen setter også tydelige spor i kunst og arkitektur, og perioden rommer flere kvinnelige kunstnere og kunnskapsaktører enn mange er klar over. Falkeid løfter fram både de store linjene og de mindre kjente historiene fra en tid da Europa forandret seg grunnleggende.
Unn Falkeid er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste forskere på europeisk middelalder og renessanse. Hun forsker på europeisk middelalder og renessanse og har utgitt en rekke bøker og vitenskapelige artikler om Dante og Petrarca, Birgitta av Sverige og Katarina av Siena.
Hvordan ble Norge det landet det er i dag? Ved å se Norges historie i et langt tidsperspektiv og plassere den inn i en verdenshistorisk sammenheng, får Terje Tvedt fram ukjente, men helt sentrale og spennende trekk ved landets historie.
Det er dags for maratonsøndag på Litteraturhuset Fredrikstad – hvor publikum får en helt unik og tre timers innføring i på Norges historie, med helt nye perspektiver.
Denne høsten er professor Terje Tvedt aktuell med en helt ny bok. I Norges historie. Med verden som speil presenterer han en ny forståelse av landets historie fra istiden til vår samtid. Styrt av nysgjerrighet, mot til å utfordre vedtatte sannheter og evne til å se lange linjer i utviklingen, har han lykkes i å skrive en original og sammenhengende fortelling i bare ett bind.
Samtidig utvider Tvedt perspektivet, ved å trekke inn tenkemåter, geografi og ved å bruke globalhistorien som speil.
Dette er første gang en faghistoriker har satt seg som mål å skrive en historie om Norge fra de eldste tider til i dag – samlet mellom to permer.
Denne søndagen vil Tvedt diskutere noen lange og sentrale linjer i landets historie fra istidens slutt til i dag, og vil legge spesiell vekt på fire tidsperioder; vikingtiden, dansketiden, det sosiale gjennombruddets tid og det internasjonale gjennombruddets tid.
Terje Tvedt er forskningsprofessor på Nasjonalbiblioteket og har tidligere jobbet som professor både i historie, statsvitenskap og geografi ved universitetene i Bergen og Oslo. Tvedt har skrevet flere bestselgende bøker som er oversatt til mange språk. Tvedt har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris, Gullruten og Fritt Ord-prisene.
Når verden ser mot Iran, er det lett å gå seg vill i overskrifter, konflikter og stormaktspolitikk. Mah-Rukh Ali kommer til Littsenior for å gi innsikt, perspektiver og historier fra et av verdens mest komplekse og misforståtte land.
Med flere tusen år gammel historie, rik kultur og en strategisk nøkkelrolle i Midtøsten, er landet umulig å forstå uten å se både menneskene, politikken og historien bak overskriftene. Mah-Rukh Ali kommer til Littsenior med foredrag basert på boka «Iran og det nye Midtøsten». Her gir hun en engasjerende og oversiktlig inngang til Irans moderne historie – fra revolusjonen i 1979 og fremveksten av prestestyret, via atomforhandlinger og håp om normalisering, til dagens spente globale situasjon.
Gjennom skarpe analyser og levende fortellinger viser Ali hvordan Iran har blitt en helt sentral aktør i det strategiske spillet mellom stormaktene – og hvorfor utviklingen i landet påvirker både verdensøkonomien og vår egen sikkerhet.
Boken selges i kaféen i forbindelse med arrangementet.
Mah-Rukh Ali er journalist og forfatter med lang erfaring fra TV 2 og NRK. Hun har jobbet med utenriks- og sikkerhetsspørsmål i over 20 år, og er blant annet forfatter av en bestselgende bok om terrorgruppen IS.
Havet skiller oss – og det binder oss sammen. Bli med til øyene i Nord-Atlanteren, der liv, kultur og fellesskap er formet av bølger, vind og mennesker som alltid har våget seg utpå.
Hva skjer når vi slutter å se grenser – og i stedet ser havet som det som forbinder oss? I dette foredraget tegnes et levende og sanselig portrett av det nordatlantiske øyriket, der Norge, Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island inngår i en felles historie – formet av bølger, vind og menneskers urokkelige vilje til å krysse hav.
I Kirsti MacDonald Jaregs bok Hav på alle kanter møter vi øyfolkene: deres tradisjoner, myter og levde liv. Vi får innblikk i hvordan naturen – vakker, brutal og uforutsigbar – har preget både hverdagen og forestillingsverdenen deres. For øyene er samfunn i miniatyr, der avhengigheten av hverandre er like konkret som havet som omgir dem
Foredraget tar oss også med tilbake til en tid før kart og grenser, da mennesker beveget seg fritt mellom øyene i enkle båter, drevet av nysgjerrighet, mot og nødvendighet. De handlet, forelsket seg, kjempet og levde side om side – i en kultur preget av både keltisk og norrøn arv.
Kirsti MacDonald Jareg er psykolog med tilleggsutdanning i sosialantropologi, og har i en årrekke reist i og skrevet om de nordatlantiske øyene. Med røtter i både Skottland og Norge, og en livslang fascinasjon for øyliv, formidler hun med innsikt, varme og et smittende engasjement. Hun beskriver selv sin lidenskap som islomani – en besettelse av øyer – og det er lett å la seg rive med.
Med erfaringer fra både innsiden og utsiden av gatelivet inviterer Trond Henriksen og Petter «Uteligger» Nyquist til en samtale om menneskeverd, håp og om samfunnet vi alle er en del av. Samtalen ledes av Lasse Imrik.
I den ferske boka Gateliv tar Trond Henriksen leseren med inn i en på mange måter brutal virkelighet. Fortellinger fra liv preget av rus, kriminalitet, fengsel, hospits, ensomhet og tap. Men også av verdighet, håp og små øyeblikk av menneskelig varme. Dette er historier fra gata, fra skyggesiden av samfunnet, om mennesker som altfor ofte blir redusert til problemer i stedet for å bli sett som liv.
Forfatteren kjenner denne virkeligheten fra innsiden. Han har selv levd deler av livet i denne, for mange, parallelle virkeligheten. Etter at han kom seg ut av rusen, har han nå i snart ti år arbeidet i Kirkens Bymisjon, der han daglig møter mennesker i sårbare livssituasjoner. Med ærlighet og varme skriver han fram dem vi ofte går forbi på gata. Men Gateliv er ikke bare fortellinger om dem. Den er også fortellinger om oss.
Til Litteraturhuset kommer også Petter Nyquist, som etter 52 døgn som frivillig hjemløs, ble landets mest kjente uteligger i programmet som gikk på TV 2 for 11 år siden. Hans engasjement for de svakeste i samfunnet er vel kjent. Folka han møtte og fortsatt møter, forandret livet hans. I 2017 utga han boka Petter Uteligger – en fortelling fra gata. Nyquist har siden laget en rekke TV-programmer med tilsvarende tematikk.
Samtalen ledes av Lasse Imrik i Kirkens Bymisjon, og vil ha perspektiver på samfunnet vil lever i, noen skråblikk, litt systemkritikk, og noen innblikk som bør berøre oss alle og våre fordommer.
Islandske Hallgrímur Helgason er en av Nordens aller største fortellere. Nå er han tilbake med oppfølgeren til den kritikerroste og bestselgende "Seksti kilo solskinn".
Hallgrímur Helgason har begeistret lesere og anmeldere med sin storslåtte Seksti kilo-saga – en varm, vittig og dypt menneskelig fortelling om hvordan nordmenn og islendinger har formet hverandres historie. Nå kommer han med bok nummer to, og den gjør ikke sagaen mindre dramatisk.
Nå får vi ikke solskinn, men vi får Seksti kilo juling!
Året er 1906. Den unge Gestur forsøker å skape seg et liv i den lille fjordbyen Segulfjörður. Hver sommer forvandles stedet til et silde-eldorado når tusenvis av norske sjøfolk strømmer til. Med seg bringer de penger, fyll, slåsskamper, kjærlighetsaffærer og et kaos som gir den lille bygda tilnavnet «Islands Gomorra». Midt i virvaret forsøker Gestur å finne sin egen vei – gjennom fattigdom, forelskelse, familieliv og nye tragedier.
Men Seksti kilo juling er langt mer enn en historisk roman. Det er også en levende fortelling om et avgjørende møte mellom to folk. Da norske fiskere kom til Island på begynnelsen av 1900-tallet, bidro de til å forandre det islandske samfunnet for alltid. Resultatet er en episk saga full av humor, varme og uforglemmelige karakterer.
Første bind i trilogien, Seksti kilo solskinn, ble en sensasjon da den kom på norsk. Romanen gikk rett til topps på bestselgerlistene og mottok terningkast 6 i VG, NRK og Stavanger Aftenblad. Serien omtales allerede som et høydepunkt i moderne islandsk litteratur.
Hallgrímur Helgason er blant Islands mest prisbelønte og folkekjære forfattere. Han har mottatt Islands litteraturpris tre ganger og vært nominert til Nordisk råds litteraturpris tre ganger. Mange kjenner ham også fra den internasjonale suksessen 101 Reykjavik.
Olivenolje har smurt sivilisasjonens utvikling i tusenvis av år og er blitt brukt til mat og medisin, lys og varme og parfyme og såpe. Nå har forfatter Stian Bromark blitt bonde. Bli med ham til olivenlunden hans på Kreta.
Det er november i olivenlunden i Neo Chorio på Kreta, og innhøstingen er et blodslit fra morgen til kveld. Stian Bromark har kjøpt sin egen lund på den greske øya fordi han ville lære mer om dyrkingen av oliventrær og hvordan førsteklasses olivenolje produseres.
Men avlingen denne høsten er den dårligste på lang tid, på grunn av klimaendringene.
Over 80 prosent av verdens spiseoliven og olivenolje produseres i dag rundt Middelhavet. Den ypperste oljen regnes som medisinsk kosttilskudd, og middelhavsdietten er flere ganger blitt kåret til verdens beste.
På Kreta har Bromark møtt bønder, produsenter og eksperter som i boka forteller om hvordan tørke, flom og hete påvirker hele Europas matfat. Selv måtte han kjøpe flere trær for å få nok frukt til å lage olje, og skaffer seg også et gammelt, falleferdig steinhus på øya.
Boken Min greske olivenlund er en personlig og inspirerende fortelling om historie og kultur, miljø og politikk og – ikke minst – mat og helse.
Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.
Stian Bromark er forlegger og redaktør og har utgitt en rekke sakprosabøker. Han skrev sine tre første bøker sammen med Dag Herbjørnsrud, blant annet Frykten for Amerika som ble nominert til Brageprisen i 2003. Boken om 22. juli 2011, Selv om sola ikke skinner (2012), er oversatt til engelsk. Den siste utgivelsen hans er boka Tyrkia. Landet mellom to verdener (2024).
Kunstneren Bjarne Melgaard har skrevet sin første roman på over ti år. Det er langt fra hverdagskost! De etterlatte er en rå og brutal fortelling om kunst, dop og menneskelig mørke.
Hva skjer når en av Nordens mest kompromissløse kunstnere skriver roman? I De etterlatte tar Bjarne Melgaard oss med inn i et mørkt og urolig univers av rus, paranoia, selvforakt og destruktive relasjoner – skrevet med den samme rå intensiteten som preger kunsten hans.
Hovedpersonen Rob Bo'Bel opplever at alt han tar i går i stykker. Rundt ham finnes kjærlighet, avhengighet, hallusinasjoner og en stadig følelse av undergang. Men romanen handler også om noe mer: om barnet som altfor tidlig ble sluppet inn i de voksnes verden, og om hvordan skam og sårbarhet kan forme et menneske innenfra.
Melgaard har lenge vært omgitt av myter om grenseløshet og selvdestruksjon. De etterlatte spiller delvis på dette bildet – men utfordrer det også. For under det kaotiske og brutale ligger en undersøkelse av ensomhet, identitet og behovet for å bli sett.
Bjarne Melgaard (f. 1967 i Sydney, Australia) er en av vår tids største kunstnere. Han er utdannet ved kunstakademiene i Warszawa, Oslo, Maastricht og Amsterdam, og bor og arbeider i Oslo. Hans første roman, A New Novel, kom ut i 2012.
Havet skiller oss – og binder oss sammen. På Litteraturhuset Fredrikstad inviterer Kristin MacDonald Jareg til et foredrag om øyliv, kultur og fellesskap i Nord-Atlanteren.
Hva skjer når vi slutter å se grenser – og i stedet ser havet som det som forbinder oss? I dette foredraget tegnes et levende og sanselig portrett av det nordatlantiske øyriket, der Norge, Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island inngår i en felles historie – formet av bølger, vind og menneskers urokkelige vilje til å krysse hav.
I Kirsti MacDonald Jaregs bok Hav på alle kanter møter vi øyfolkene: deres tradisjoner, myter og levde liv. Vi får innblikk i hvordan naturen – vakker, brutal og uforutsigbar – har preget både hverdagen og forestillingsverdenen deres. For øyene er samfunn i miniatyr, der avhengigheten av hverandre er like konkret som havet som omgir dem.
Foredraget tar oss også med tilbake til en tid før kart og grenser, da mennesker beveget seg fritt mellom øyene i enkle båter, drevet av nysgjerrighet, mot og nødvendighet. De handlet, forelsket seg, kjempet og levde side om side – i en kultur preget av både keltisk og norrøn arv.
Kirsti MacDonald Jareg er psykolog og sosialantropolog, og har i en årrekke reist i og skrevet om de nordatlantiske øyene. Med røtter i både Skottland og Norge, og en livslang fascinasjon for øyliv, formidler hun med innsikt, varme og et smittende engasjement. Hun beskriver selv sin lidenskap som islomani – en besettelse av øyer – og det er lett å la seg rive med.
Roma er ikke bare historie – det er et levende galleri av tro, makt og lidenskap. I dette foredraget åpnes dørene til byens enestående kirkekunst, med Michelangelo Merisi da Caravaggio ( 1571-1610) som en av de mest intense og revolusjonerende skikkelsene.
Med sine over ni hundre kirker er Roma et levende utstillingsvindu for kristendommens historie – fra Jesu tid til vår egen. Her finner vi alt fra de store basilikaene til små, bortgjemte perler som turistene ofte går forbi. Kirkene rommer en rikdom av arkitektur og kunst som binder sammen himmel og jord, og forteller historier om martyrer og helgener, keisere og paver – og noen av historiens fremste kunstnere.
Blant disse inntar rebellen Caravaggio en helt spesiell plass. Som maler utfordret han sin samtid med et dramatisk og dypt menneskelig uttrykk. Hans bruk av lys og skygge, og hans evne til å skildre det hellige i det jordnære gjør verkene hans både gripende og aktuelle. Mange av hans mest betydningsfulle malerier kan fortsatt oppleves der de ble skapt – i Romas kirker – og står som høydepunkter i dette foredraget.
Foredraget tar utgangspunkt i Hugo Edin Flatens siste bok Roma – kirkenes by (2025). Den gir et bredt blikk på kirkekunsten i byen – hvordan vi kan lese den, forstå den og oppleve den i dag.
Illustrasjonsbildet: Caravaggios "Matteus blir kalt"
Hugo Edin Flaten (f. 1950) er lege, forfatter og lidenskapelig Roma-kjenner. Etter et langt yrkesliv har han viet seg til å utforske byens historie, kunst og kultur. Han er en etterspurt foredragsholder og guide, og har skrevet flere bøker om Roma, blant annet Roma – fontenenes by, Roma – piazzaenes by og Roma – keisernes by.