StenKunstHvaler | Kirkøy

På den sørlige delen av Rødshue på Kirkøy, i et landskap fullt av rester etter gammel stenhoggervirksomhet ligger skulpturparken StenKunstHvaler. Det er en utendørs utstilling som er lett tilgjengelig gjennom hele året.

Her finner du stenkunst av internasjonale kjente billedhuggere som jobber med lokal sten, og etterlater seg et kunstverk i kystlandskapet. Her oppstår et spennende møte mellom gammel, lokal stenhoggerindustri og moderne, internasjonal billedhoggervirksomhet i et storslått landskap ved havet! Stedet har flere sommere vært besøkt av utvalgte internasjonale kunstner som har jobbet med stein på stedet og etterlater seg et kunstverk som blir stående for all sin tid.

Den første kunstneren her ute var italieneren Allesandro Stenico som i 2005 reiste skulpturen Fortidens vitner. Disse to abstrakte søylene er lagd av en stor blokk med granitt fra steinbruddet ved Urdal. Der ble den store blokka splittet i to og formet til en maskulin og en feminin søyle. Hvilken søyle som er av hvilket kjønn er opp til hver enkelt å vurdere. Selv om søylene er skilt fra hverandre, får seeren et inntrykk av de sammen skaper en større enhet. 

Når man kommer nærmere på skulpturen, ser man en eggformet sten plassert foran søylene. Stenen er preget med et spiralformet mønster- et symbol på mennskenes liv, og som minner oss på at fortid og fremtid er forbundet. 

 

I 2006 var det japaneren Makoto Fujiwara som utarbeidet sin Hyllest til Røsshue. Denne hyllesten er til landskapet, men kanskje i størst grad til de som hadde sitt daglige virke her. Han tok utgangspunkt i en nisje steinarbeiderne jobbet i for å få ly for vær og vind. Her har han skapt et rom av de materialene han har funnet fra tidligere stenbrudd. Sammen med det lille treet skapes et meditativt sted ut mot, men i ly for det stormfulle havet.

​​​​​​

Vegard Hanve har ganske konkret tatt utgangspunkt i lokale materialer. Hans Refleksjon som ble avduket i 2007, tar utgangspunkt i et klippeformet parti av fjellet. Her har han polert deler av fjellet slik at det skal reflektere dette kulturlandskapet som er et resultat av steinhuggernes strev. Ut av det polerte området, skapes et gjenskinn i overflaten, som reflekterer naturens lys. Skulpturens navn henspiller til refleksjon både som vi kan se med det blotte øye når lys møter mørke og refleksjoner kommer og går, men også til refleksjon omkring det som har vært. 

 

Fra Sverige kom Ann Carlsson Korneev i 2008 med sitt prosjekt En vandring mot horisontens ljus. Skulpturen er formet som et øye som fanger inn lyset fra hav og himmel utenfor mot den endeløse horisonten. Skulturens ujevne linjer, utfordrer vår evne til se. Spillet som oppstår når vi forsøker å fokusere på en linje, men når vi kommer nærmere, oppløses den på et vis. Dette henspiller oss til en videre refleksjon omkring overgangen mellom himmel og hav gjennom måten vi ser på. 

 

Sist ut var norske Gunn Harbitz i 2009 med sitt kunstverk Gul Lophelia. ​​​​​​Skulpturen har en form som minner om en kvinnekropp, der figurenes former beskytter det åpne rommet i senter. Her i senteret er det plassert en beholder, som rommer en liten bit korallsten- gul lophelia, som også finnes på havets bunn utenfor Hvaler-øyene. 

Kunstverket oppfordrer oss til å ta vare på naturen, havet og planeten vår- og se det finstemte økologiske samspillet. 

 

 

Rødshue er verdt et besøk hele året, opplev den ville, barske kystnaturen hvor Skagerrak står rett på. Eller ikke alltid så barsk, det varierer fra det stille, solvarme som innbyr til å kaste klærne til livsfarlige stormkast midtvinters hvor en helst bør velge andre aktiviteter. I kombinasjon med et kaos av vrakstein etter stenarbeidernes slit i forrige århundre og steinskulpturene som er reist i vårt eget gir det kontraster så det holder. 

Du når StenKunstHvaler og Rødshue ved å kjøre av Fastlandsveien 300 meter øst for tunnelåpningen og følge skiltet som peker mot Rødshue. Kjør grusveien en drøy kilometer til den slutter ved parkeringsplassen. Gå noen titalls meter tilbake langs veien og ut mot Rødshue langs den merkede stien.

Skulpturstopp Fredrikstad: Jaume Plensa | Phønixbrygga

Opplev verket I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet av kunstneren Jaume Plensa på brygga i Fredrikstad, ved Glomma, midt mellom Gamlebyen og Fredrikstad sentrum. På Phønixbrygga i Fredrikstad står de tre hodene i støpejern med ansiktene vendt mot elva Glomma. Skulpturene kan sees fra alle vinkler, men ved å gå rundt dem oppleves den perspektivfordreide virkningen som er blitt Plensas varemerke. Skulpurens plassering ved munningen av Glomma gjør dem synlige både for gående og de som passerer på vannet.

Det monumentale i de 4,5 meter høye skulpturene kontrasterer det fredfulle, innadvendte uttrykket hos de unge kvinnene som er portrettert. Måten hodene er strukket vertikalt på gir uttrykkene i fjesene et flytende og spirituelt preg. Plensas hoder er modellert etter virkelige mennesker. Formene er bearbeidet digitalt og deretter produsert i støpejern, spesielt utformet for Phønixbrygga.

Kunstneren forteller at han lenge har vært opptatt av Ibsen, og at det er et sitat fra “Peer Gynt” som har inspirert ham til det tredelte verket i Fredrikstad.

– Når Peer returnerer fra sin reise hvor han på mange måter har feilet som menneske, spør han Solveig hvor “hans hele, egentlige selv” har vært den tiden han har vært borte. Da svarer Solveig: “I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet.” Med disse ordene forløses Peer Gynt. Det er et sterkt budskap, og jeg har lenge ønsket å gjøre et arbeid med utgangspunkt i Solveig. Det passet fint å gjøre det som mitt første prosjekt i Norge.

– Men selv om dette er min motivasjon for verket, er det ikke nødvendig at publikum kjenner historien, legger han til. – Enhver som møter kunsten er selvsagt fri til å tolke den på sin måte.

Kunstneren: Jaume Plensa

Jamue Plensa (f: 1955) er født og arbeider i Barcelona. Han jobber i ulike medier og materialer, og har oppført offentlige kunstverk i byer over hele verden. Plensa har etter hvert blitt mest kjent for sine skulpturer av unge kvinner.

Han er et av verdens største navn blant skulptører som jobber med kunst i offentlig rom med fotavtrykk i byer som Chicago, Dubai, London, Liverpool, Nice, Tokyo, Toronto, Vancouver og Fredrikstad.

Isegran | Fredrikstad

Den lille grønne øya Isegran ligger midt i Glomma og midt i byen, og er det perfekte sted for mat, kultur og rekreasjon.

Isegran har et levende maritimt miljø, med et kjent maritimt senter for bygging og rehabilitering av trebåter. Her finnes også Norges eneste båtbyggerlinje og en unik museumshavn med tradisjonsrike båter. Østfolds eldste trebygning ligger her, omringet av en vakker renessansehage. Du kommer til Isegran via Kråkerøybroen eller med Byferga.

Isegran er i dag en levende kystkulturpark og et senter for formidling av tradisjoner, historie og opplevelser. Båter blir restaurert i de samme bygningene de en gang ble bygget i, og Isegrans unike historie blir videreført i en grønn oase i skjæringspunktet mellom by og elv. Isegran er også en museumshavn med et vakkert skue av tradisjonsrike båter langs bryggene, de fleste i privat eie. 

Magasinet tilbyr mat, underholdning og vakker utsikt mot Gamlebyen og Vaterland i sør. På øya finnes også maritimt senter for bygging og rehabilitering av trebåter, og også landets eneste båtbyggerlinje.

Isegranhuset, også kalt «Det Gule Huset» og «Empirehuset» ble oppført i 1730, på tuftene av den gamle vaktstua på Isegran og anses for å være Østfolds eldste stående trebygning. Renessansehagen utenfor Isegranhuset ble påbegynt restaurert i 1985 og holdes vedlike hvert år takket være en fantastisk dugnadsinnsats, her kan man også nyte utsikten mot Cicignon, og lytte til sildringen fra vannhjulet i Glomma.

I Renessansehagen på finner du historisk riktige stauder, urter og medisinplanter fra kjente 1700-talls opptegnelser.

Isegran er det første stedet i Fredrikstad som er nevnt i historien. Jarlen av Borgarsyssel, Alv Erlingsson, også kalt MindreAlv, hadde en liten festning på Isegran på slutten av 1200-tallet. I 1670-årene ble øya befestet med en stor batteriplattform, Isegrans tårn og senere ble det anlagt et lite fort som skulle beskytte elveløpet. Inntil 1680 var Isegran Norges eneste orlogshavn.

Under den store nordiske krigen var øya flåtebase for Peter Wessel Tordenskiold. På slutten av 1800 – tallet ble Isegran hovedbase for mineforsvaret av Svinesund og Glomma-munningen.

På Isegran finner man også Håpets katedral- et livssynsåpent kunst- og miljøprosjekt som handler om å bygge håp gjennom samarbeid. Katedralen, som er åpen for alle, er et møtested mellom mennesker på tvers av alder, nasjonalitet og tro.

Bygningene på Isegran eies i hovedsak av Fredrikstad Kommune. Flere av bygningene leies ut til konferanser og selskap.

Renessansehagen | Isegran

I den vakre Renessansehagen på Isegran finner du historisk riktige stauder, urter og medisinplanter fra kjente 1700-talls opptegnelser. Historiske Isegran ligger nydelig til i elveløpet mellom Gamlebyen og Kråkerøy i Fredrikstad. Bygningene på Isegran eies i dag av Fredrikstad Kommune.

Isegranhuset, også kalt “Det Gule Huset” og “Empirehuset” ble oppført i 1730, på tuftene av den gamle vaktstua på Isegran.
Isegranhuset anses for å være Østfolds eldste stående trebygning, og er av stor kulturell verdi. De unike dekorerte veggpanelene i dagligstuen stammer fra 1740-tallet. Isegranhuset ligger vakkert til helt nede ved elven, ytterst på Isegran.

Renessansehagen utenfor Isegranhuset ble påbegynt restaurert i 1985 og holdes vedlike hvert år takket være en fantastisk dugnadsinnsats. Renessansehagen har lenge vært et populært sted for vielser og fotografering.

Bakgrunnshistorie

Et meget forseggjort og detaljert kart over Isegran fra midten av 1700-tallet viser nøye hvordan situasjonen var omkring nåværende hovedhus, (også kalt Isegranhuset og Empirehuset), på Isegrans nordøstre odde.

Situasjonen var ganske annerledes enn den fortoner seg i dag. Hovedhuset hadde den gang et sidebygg som vendte sydover. På odden og ut i elven lå et stort mølleanlegg med bygninger og 5 store møllehjul.

Det interessante er at kartene viser konturene av et hageanlegg i tilknytning til hovedhuset. Hagen ligger mellom nordre fasade og elven, det er tilnærmet kvadratisk, igjen delt i fire kvadratiske deler begrenset av grusganger. Et renessanse-inspirert hageanlegg, en svært vanlig hageform her til lands på 1700-tallet.

Fredrikstads anerkjente arkeolog og statsstipendiat Erling Johansen tok initiativet til å restaurere hagen i 1985. I dag holder en dugnadsgjeng Renessansehagen i stand.