Ung Høstcamp

På St.Croix-Huset er det UKM (Ung Kultur Møtes) hele året, og vi byr på en kreativ høstferie for ungdom. Vi kan lokke med flere gratis workshops, der du kan utfolde deg i mange slags kulturuttrykk. Det blir også mulighet for å møte ungdommer fra de andre workshopene, spise litt og henge etter workshopslutt og utover kvelden. Uka avsluttes med herlig utstilling og konsert fredag kveld.
Følg med på nettsidene og i sosiale medier når det nærmer seg.

Hva: Workshops og sosialt opplegg
Dato: Onsdag 30. september – fredag 2. oktober
Tid: Kl. 13-20
Sted: St.Croix-huset
Målgruppe: Ungdom (+-13-20 år)

Arr: St.Croix-huset

 

Knøttekroken: Babysang

Velkommen til Knøttekroken: Babysang

Knøttekroken er tilbudet for de minste her på St.Croix husets lekerom og er et gratis tilbud for deg som er i foreldrepermisjon.
Babysang er onsdager i odddetallsuker med første gang 9. september. Sangen starter 11.00 og varer ca 30 min, lekerommet er åpent fra 10.00 så kom tidlig hvis du vil mingle med andre foreldre og babyer.

Barn blir gladere av å høre mammaer og pappaer synge, så bli med for en hyggelig stund sammen!

Dato: Hver andre onsdag fra 9. september

Ledes av Maria S. Erichsen

⏰ Tid: 11:00-12:00
 Hvor: St.Croix-huset
 Hva: aktiviteter for barn og familie

Medbrakt mat er lov å spise på lekerommet. Det finnes en barnevennlig vegetarkafé på huset med vegetarbuffet på onsdager fra kl. 11:00. 

Ved spørsmål send epost til espsve@fredrikstad.kommune.no

Arrangør: St.Croix-huset 

Skageraks mørke historier

Hva har vikingtidens myter til felles med en liten sørlandsby under den tyske okkupasjonen?

Bli med Vetle Lid Larssen på en oppdagelsesferd gjennom historie, skjebner og hemmeligheter som har ligget skjult under havoverflaten – og i vår kollektive hukommelse.

I september utkommer Dragsug, Vetle Lid Larssens nye historiske roman og første bind i den planlagte Skagerak-trilogien. I dette foredraget tar han publikum med inn i arbeidet bak boken og fortellingen som vokste fram mellom vikingtidens mytiske kraft og krigens mørke år.

Med Skagerak som bakteppe følger vi spor etter mennesker, hendelser og historier som på ulike måter har forsvunnet ut av syne. Publikum får innblikk i både det historiske materialet og den skjønnlitterære prosessen bak romanen – hvordan research, fantasi og fortellerkunst smelter sammen til litteratur.

Dette er langt mer enn en bokpresentasjon. Det er et levende og fortellende foredrag om myter, historie og de skjulte forbindelsene mellom fortid og nåtid.

Dragsug er fortellingen om den gang Ormen Lange forsvant i havet. Mange hundre år senere skjer det underlige ting i en liten by ved Skagerak. Men det finnes funn som aldri burde graves frem. Og noen historier nekter å bli liggende på havets bunn.

Monica Isakstuen leser «De små jentene»

En hel roman. Én stemme. Litteraturhuset Fredrikstad inviterer til høytlesing av De små jentene, lest fra perm til perm, av forfatteren selv: Monica Isakstuen. Her blir det (endelig) tid og rom for teksten.

I en tid der det meste går fort, inviterer Litteraturhuset til noe helt annet: en kveld viet én bok, én stemme og én fortelling. Monica Isakstuen leser sin kritikerroste roman De små jentene fra første til siste side.

Dette er en del av satsingen Fra perm til perm, der litteraturen gis tid og rom til å virke slik den kanskje gjør aller best – gjennom høytlesning.

Tidligere har publikum fylt salen da Erlend Loe leste Kukene/Kukane i sin helhet, og lørdag den 24. oktober fortsetter serien når Dennis Storhøi leser Knut Hamsuns Pan.

Denne novemberkvelden er turen kommet til Fredristads egen Monica Isakstuen og hennes sterke roman De små jentene.

De små jentene utspiller seg i løpet av én sommerdag på en hytte ved sjøen. Tre generasjoner kvinner er samlet: en mor, en datter og hennes to døtre. Under den tilsynelatende idyllen ligger gamle mønstre, uskrevne regler, kjærlighet, irritasjon og lengselen etter å finne sin egen vei. Romanen er skrevet med en egen rytme og musikalitet – som et langt prosadikt – og er både morsom, sår, skarp og gjenkjennelig.

Monica Isakstuen er en sjelden god høytleser av egne tekster. Med nærvær, presisjon og varme gir hun romanen et ekstra lag. Underveis blir det pauser, anledning til å strekke på beina, kjøpe noe å drikke og la teksten synke inn.

Klassikere på druen: Wuthering Heights

Teater Pappvin inviterer til en seriøs og brisen opplesing av en dramatisering av Emily Brontës gotiske og romantiske roman Wuthering Heights (Stormfulle Høyder).

Fem skuespillere og én regissør gjør en dramatisk opplesning av en dramatisering av den klassiske romanen om Cathy og Heathcliff. Det blir impro, teater og fire flasker vin.

I Klassikere på druen gjør fem skuespillere en dramatisk opplesning av en litterær klassiker, mens en regissør gir dem improvisasjonsoppgaver underveis. Er hovedrollen plutselig fra Toten?! Dukker det opp en musikal i kapittel fem?! Her er alt lov og lite planlagt!

Bli med på en helt unik tolkning av Emily Brontës mest kjente verk.

Knøttekroken: Pappastund

Velkommen til Knøttekroken: Pappastund

Knøttekroken er tilbudet for de minste her på St.Croix husets lekerom og er et gratis tilbud for deg som er i foreldrepermisjon.

Inspirert av det danske knallsuksessen «Fars Legestue» kommer nå Fredrikstads første tilbud til pappaer i foreldrepermisjon. Annenhver tirsdag kan du ta med barnet ditt og leke sammen med andre fedre i permisjon her på St.Croix huset lekerom/Knøtterom. Vi ønsker å skape en arena hvor fedre i permisjon kan utvide sitt nettverk og nyte tilværelsen i sin del av permisjonen sammen med andre i samme situasjon. Det er lavterskel og ikke lagt opp til annen aktivitet enn at fedre med babyer kan benytte seg av St.Croix husets lekerom.

Dette er gratis – Drop in og du får servert kaffe/te

Dato og tid: HVER tirsdag frem til 09.06.26 (utenom påske og andre off. høytidsdager)

 

⏰ Tid: 10:00-12:00
 Hvor: St.Croix-huset
 Hva: aktiviteter for barn og familie

Medbrakt mat er lov å spise på lekerommet. Det finnes en barnevennlig vegetarkafé på huset.

Ved spørsmål send epost til espsve@fredrikstad.kommune.no

Arrangør: St.Croix-huset 

Litterær festaften | Barn av regnbuen

En himmel full av stjerner. Blått hav så langt du ser. En jord der blomster gror. Kan du ønske mer?

I den tiende litterære festaftenen feires fortellingene og sangene som binder oss sammen. På scenen møter publikum forfatterne Anne B. Ragde og Maja Lunde og det blir en varm musikalsk hyllest til Lillebjørn Nilsen ved Thea Glenton Raknes og Steinar Ofsdal.

Velkommen til en kveld fylt av barndomsminner, historier og sangene mange av oss har hatt med oss fra vi var helt små.

Barn av regnbuen var en av Lillebjørn Nilsens kjæreste sanger. Den rommer noe av det samme som de beste fortellingene gjør: troen på at vi hører sammen – og at verden blir rikere når vi får fortelle hverandre hvem vi er.

Lillebjørns sanger handlet alltid om mennesker. Om barn og voksne, forelskelser og vennskap, byer og bakgårder, små gleder og store tap.

Hvem var vi som barn? Hva tar vi med oss videre? Hvilke mennesker har gjort oss til dem vi er? Noen svar finner vi i bøkene. Andre i sangene vi hadde glemt at vi kunne utenat.

Du møter:

Anne B. Ragde er en av våre mest folkekjære forfattere. Gjennom romaner, noveller og bøker for barn og unge har hun skapt et helt galleri av karakterer som leserne har tatt til hjertet. Aller mest kjent er hun for den prisbelønte serien om Neshov-familien, som har gjort henne til en av Norges mest leste forfattere.

I sin nye bok Feita! vender Ragde blikket mot egen ungdomstid i Trondheim. Med humor, selvironi og skarpt blikk skildrer hun en oppvekst preget av både sårbarhet og styrke. Resultatet er en levende fortelling om arbeid, familie, klasse og det å finne sin egen plass i verden.

Maja Lunde har nådd millioner av lesere verden over. Gjennom både klimakvartetten og bøker som Snøsøsteren har hun vist en sjelden evne til å forene det personlige og det universelle.

I hennes nye roman Den julen du lyste utforsker hun forholdet mellom foreldre og barn, mellom minner og virkelighet. Da Anna oppsøker faren lille julaften, åpnes døren til både gamle hemmeligheter og nye erkjennelser. Det er en fortelling om familiebånd, kjærlighet og hvordan barndommen fortsetter å leve i oss lenge etter at den er over.

Med sin varme stemme og sitt særegne musikalske uttrykk har Thea Glenton Raknes etablert seg som en av landets mest spennende låtskrivere og artister. Gjennom prosjektet med Lillebjørn Nilsens sanger har hun gitt nytt liv til en av våre største viseskatter.

Når Thea tolker Lillebjørn, skjer det med både respekt og egenart. Sangene får ny klang, men beholder den nærheten, humoren og varmen som gjorde dem til en del av den norske folkesjela. Dette er musikk som både vekker minner og skaper nye.

Få mennesker står Lillebjørn Nilsens musikalske univers nærmere enn Steinar Ofsdal. Som fløytist og folkemusiker har han vært en sentral skikkelse i norsk musikkliv i flere tiår, og samarbeidet med Lillebjørn går helt tilbake til 1970-tallet.

Gjennom konserter, plateinnspillinger og turneer i inn- og utland var de med på å løfte fram både visetradisjonen og den norske folkemusikken for nye generasjoner. Denne kvelden bringer Ofsdal med seg både historiene, erfaringene og musikken fra et langt vennskap og samarbeid.

Litterær festaften er blitt et fast høydepunkt hvert halvår – en kveld der samtaler, litteratur og musikk møtes i én helhetlig opplevelse. Denne gangen står tiden selv i sentrum: alt som går, alt som forsvinner – og alt som blir igjen i ordene.

Klodens dype hemmeligheter | Reidar Müller

Jordens indre rommer enorme krefter, skjulte rikdommer og uløste mysterier, som har formet landskapene våre, skapt naturressursene vi lever av og påvirket historien vår gjennom tusenvis av år.

Bli med Geolog Reidar Müller på en eventyrlig reise gjennom grotter, vulkaner, gruver og jordas indre – helt ned mot klodens glødende kjerne. Gjennom kunnskap, fortellerglede og spektakulære historier viser Müller hvordan livet på overflaten er tett knyttet til kreftene som virker langt under oss.

Med utgangspunkt i boka Reisen til jordens indre tar geolog Reidar Müller publikum med på en fascinerende ferd ned gjennom jordas ulike lag.

Underveis møter vi mystiske grotter og synkehull, endeløse gruveganger, vulkaner, mineraler og spor etter dramatiske hendelser som har vært med på å forme verden slik vi kjenner den.

Foredraget handler ikke bare om geologi. Det handler også om menneskene som har utforsket dypet, om jakten på verdifulle ressurser og om mytene, forestillingene og fortellingene som gjennom historien har oppstått rundt det ukjente landskapet under bakken.

Reidar Müller er geolog og forfatter. Han står bak de kritikerroste bøkene Det som ble Norge, Skogens historie, Ild og is og Reisen til jordens indre. Han har også gitt ut bestselgeren Supervulkaner og digre dinosaurer for barn. Med sitt smittende engasjement viser han hvordan geologi også handler om mennesker, historier, makt, rikdom, oppdagelser og undring.

Mer enn bare yoga

Hva om yoga ikke først og fremst handler om kroppen, men om hvordan vi møter livet?

I Vesten forbindes yoga ofte med trening, avspenning og stressmestring. Men i den klassiske indiske yogafilosofien, Yoga darshana, er yoga en praktisk filosofi – et filosofisk system med metoder for å bli kjent med sinnet, utforske grunnleggende spørsmål om menneskelivet og utvikle selvinnsikt.

Karin Mæland er filosof, yogalærer og lege. I dette foredraget inviterer hun til en utforskning av filosofien bak yoga og hvordan den kan berike forståelsen av oss selv. Med utgangspunkt i sin nye bok, Yoga – Filosofi i praksis, viser hun hvordan yoga hører hjemme i en bredere indisk tenkningstradisjon, der spørsmål som «Hvem er jeg?», «Hva er lidelse?», «Hva er frihet?» og «Hvordan bør jeg leve?» ikke bare diskuteres teoretisk, men utforskes gjennom praksis.

Foredraget handler om yoga som praktisk filosofi, og om hvorfor denne tenkningen fortsatt kan gi nye perspektiver på kropp, sinn, bevissthet, etikk og selvinnsikt.

Det blir anledning til å stille spørsmål etter foredraget.

Karin Mæland er filosof, yogalærer, lege og forfatter. Hun har studert sanskrit, yoga og indisk filosofi i India, og formidler indisk filosofi med særlig vekt på sammenhengen mellom tenkning, praksis og livserfaring. Hennes aktuelle bok er Yoga – Filosofi i praksis.

KI-revolusjonen spiser sine barn

Hva gjør kunstig intelligens med oss mennesker? Hvordan påvirker den måten vi lærer på og hvordan vi forholder oss til hverandre? Og hvordan er den i ferd med å forandre og kanskje forderve kulturlivet og kreative yrker? Bernhard Ellefsen utfordrer Norges KI-guru, Morten Goodwin

Fire år etter at KI for alvor ble rullet ut til hvermansen, og mange kastet seg begeistret over den, begynner de mer grunnleggende utfordringene med den nye intelligensen å komme bedre til syne:

  • Skolene og universitetene flommer over med KI-produserte tekster.
  • Mange overlater selve refleksjonen og tankeprosessen til maskinene.
  • Litteraturbransjen blir tatt med KI-buksene langt nede på anklene.
  • Teknologien kontrolleres av et lite knippe amerikanske milliardærer.

I Det teknologiske mennesket tar Morten Goodwin oss med på en dyptgående og tankevekkende reise inn i det komplekse samspillet mellom menneske og teknologi. Med skarpt blikk og dyp innsikt avdekker han hvordan teknologi alltid har formet vår skjebne og omformet vår verden, samtidig som vår evne til å kontrollere teknologien gradvis glipper. Goodwin belyser hvordan teknologi nå er dypt vevd inn i vår identitet.

Nye teknologier som kunstig intelligens og bioteknologi er allerede i ferd med å omforme det vi betrakter som fundamentale realiteter i menneskelivet, fra måten vi behandler sykdom og utforsker kroppen, til hvordan vi arbeider og fører krig.

Denne kvelden drøftes de mange konsekvensene KI får for oss mennesker og kulturen som binder oss sammen. Goodwin møter KI-skeptiker og kulturredaktør i Morgenbladet, Bernhard Ellefsen til samtale.

Du møter:

Morten Goodwin er en informatiker, professor ved Universitetet i Agder, og nestleder ved Centre for Artificial Intelligence Research. Goodwin vokste opp på Nøtterøy og studerte til mastergrad i IKT ved Universitetet i Agder i 2005, og til doktorgrad i datalogi ved Universitetet i Aalborg i 2011. Han regnes som en av de fremste på kunstig intelligens i Norge.

Bernhard Ellefsen er kulturredaktør i Morgenbladet. Han har skrevet flere artikler hvor han er kritisk til hvordan KI slippes løs i det norske samfunnet. Ellefsen er fra Fredrikstad.