Kategori: Andre arrangement

TILLAT MEG å betvile kjærligheten.

Slik åpner Jan Kjærstads nye roman – en elegant og uforutsigbar fortelling om skyld og overvåking, om musikk og vår tids raske dommer. Og selvfølgelig om kjærligheten.

I over førti år har Jan Kjærstad vært en av de mest nyskapende og innflytelsesrike stemmene i nordisk litteratur. Med sin nye roman En verdig sak for Thomas Hegel er han i toppform og gir oss den særegne kjærstadske miksen av diskret samfunnskritikk, page-turner-spenning og setninger som ber om å bli lest mer enn én gang.

Thomas Hegel har to yrker: Han etterforsker utroskap, og han skriver sangtekster. Han beveger seg gjennom Oslos gater på jakt etter sannheten om andres kjærlighetsliv, vel vitende om at kjærligheten kanskje er det mest ubegripelige av alt.

Men romanen handler også om #metoo, offentlig fordømmelse og hvor raskt vi mennesker dømmer hverandre – og om hvor vanskelig det kan være å finne fram til sannheten når alle mener de allerede kjenner den.

Romanen beveger seg lekent mellom sjangrene – fra kriminalfortelling til kjærlighetsroman, før den like plutselig vekker oss med urovekkende og troverdige beskrivelser av samtiden.

Samtidig er dette en kjærlighetserklæring til Oslo, til pop-sanger og gamle kjærlighetsbrev, og til den langsomme kunsten det er å lese et annet menneske.

Jan Kjærstad er en av Nordens fremste forfattere. Gjennom mer enn fire tiår har han fornyet den norske romanen med bøker som Homo Falsus (1984) og Jonas Wergeland-trilogien på 90-tallet og Berge (2017). Forfatterskapet er oversatt til en rekke språk og har mottatt flere priser, blant annet Nordisk råds litteraturpris.

To av våre sterkeste litterære stemmer skriver om barn som må leve med konsekvensene av de voksnes valg. Om fedre som forsvinner eller gjør skade. Nå møtes Maria Kjos Fonn og Maria Navarro Skaranger for første gang på en scene.

Maria og Maria er omtrent jevngamle, begge prisbelønte og blant de mest markante forfatterne i sin generasjon. I høstens romaner skriver de om barn og unge som forsøker å skape seg et liv i skyggen av foreldrenes handlinger.

I Maria Kjos Fonns Lille soldat møter vi Alex, som har gjort det til sin oppgave å beskytte moren og lillebroren mot den voldsdømte faren. Hos Maria Navarro Skaranger går fedrenes fravær i arv: I Jeg kommer hjem! følger hun historien bak Pablo, den unge mannen som selv forlater Emily og sønnen deres – og som viser seg å være del av en lengre historie om menn som forsvinner.

Hva gjør en dårlig far med et barn? Og hva skjer når sviket ikke stopper ved én generasjon, men setter spor i den neste? Denne kvelden møtes Maria og Maria til en samtale om fedre og barn, arv og ansvar – og om litteraturens forsøk på å forstå det vi arver fra dem som kom før oss.

Maria Kjos Fonn (1990) debuterte med novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen i 2014. De tre romanene Kinderwhore (2018), Heroin chic (2020) og Margaret, er du i sorg (2024) fikk strålende kritikker av et samlet kritikerkorps. Kinderwhore var nominert til Brageprisen og P2-lytternes romanpris. Heroin chic ble nominert til P2-lytternes romanpris og Natt & Dags Osloprisen. Høsten 2024 mottok hun Riksmålsprisen for Margaret, er du i sorg, som også var nominert til EUs litteraturpris.

Maria Navarro Skaranger (1994) debuterte med Alle utlendinger har lukka gardiner, som ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris 2015. I 2018 utkom den kritikerroste romanen Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen). For denne ble hun tildelt Osloprisen 2018 og EUs litteraturpris 2020. Hennes tredje roman, Emily forever, ble nominert til Bokhandlerprisen, Kritikerprisen og Ungdommens kritikerpris i 2021. I 2022 ble hun tildelt Sultprisen for sitt forfatterskap.

Vi kjenner ham som den ukuelige optimisten med det smittende humøret. Men hva er det som driver et menneske til stadig å sette seg nye mål – og hva koster det å leve et liv i konstant bevegelse? Møt Dag Otto Lauritzen i en samtale om mot, motgang og et liv der ingen bakke har vært for bratt.

I sin nye bok Mitt liv i 21 etapper forteller Dag Otto Lauritzen for første gang hele historien. Om gutten som aldri klarte å sitte stille. Om fallskjermulykken som kunne kostet ham livet. Om åtte knallharde år i Tour de France, den historiske etappeseieren som gjorde ham til norsk idrettslegende, og veien videre til et nytt liv foran TV-kameraene – før han ble den folkekjære laglederen i Kompani Lauritzen.

Dette er også den ærlige fortellingen om det som ikke alltid synes. Om familien, relasjonene og savnet. Om nederlag, sykdom og periodene da kroppen ikke lenger ville det hodet ønsket. Med varme, humor og en sjelden åpenhet deler Dag Otto erfaringene som har formet ham – og hvorfor han fortsatt møter livet med et rungende «Det går!»

Boken er ført i pennen av Rune Brynhildsen, tidligere journalist, TV-programleder og P4-redaktør. Han jobber til daglig med strategi, PR og krisekommunikasjon.

Dag Otto Lauritzen (f.1956) er en av Norges mest profilerte og folkekjære programledere, mest kjent for TV2-suksessen Kompani Lauritzen. Han er også ekspertkommentator og tidligere proffsyklist. I OL i Los Angeles i 1984 tok han bronsemedalje på fellesstarten. Han deltok åtte ganger i Tour de France og ble 14. juli 1987 første nordmann til å vinne en etappe i Tour de France.

For første gang får Litteraturhuset Fredrikstad besøk av en samisk forfatter. 

Elva som renner rundt livet er en rik og ambisiøs roman fra hjertet av Sápmi, og markerer et forfatterskap det er all grunn til å følge. Med et språk som er både poetisk og presist, beveger Skytterstad seg mellom ulike tidsplan og generasjoner, og skriver fram en fortelling om språk, identitet, tap og tilhørighet – og om alt det som går i arv uten å bli sagt høyt.

I Tanadalen flyter elva gjennom romanen som et levende minne. Vi møter tvillingbrødrene Mattis og Aslak på internatskolen på 1930-tallet, der fornorskingspolitikken setter dype spor. Flere hundre år tidligere kjemper den unge Kvive for å finne sin plass i en verden der samisk liv og tro er under press. Og i vår egen tid vender en anerkjent forfatter tilbake til hjemstedet for å lete etter historiene som fortsatt lever under overflaten.

Resultatet er en roman som rommer både det historiske og det mytiske, det personlige og det politiske. En fortelling om menneskene langs Tanaelva – men også om hvordan minner, språk og slektshistorier former oss alle.

Møt forsvarssjef Eirik Kristoffersen og historiker Erik Thomassen når de snakker om hvordan kunne Norge bli tatt helt på senga 9. april 1940. Krigsvarslene var mange, men landet var ikke forberedt. Hvor godt rustet er vi hvis det skulle skje igjen?

Hvordan kunne Norge bli tatt helt på senga 9. april 1940? Krigsvarslene var mange, men landet var ikke forberedt. Og hvor godt rustet er vi hvis det skulle skje igjen? Møt historiker Erik Thomassen i samtale med forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

I sin nye bok, Før invasjonen, tar historiker Erik Thomassen oss gjennom de dramatiske månedene fra Tyskland invaderte deler av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 til Norge ble angrepet 9. april 1940.

Denne kvelden utforsker Thomassen tankemønstre, meninger og mentaliteter som preget det sivile og militære Norge i året før krigsutbruddet. Han vil vise hvordan disse fikk avgjørende betydning for det som skjedde 9. april og de påfølgende ukene.

Thomassen gir en ny forståelse for hvorfor Norge var så dårlig forberedt, selv om det ble stadig tydeligere at en storkrig var under oppseiling. Dette er en grundig, medrivende og skremmende aktuell historie om et høydramatisk år i norsk historie.

Under det hele ligger et dagsaktuelt og alvorlig spørsmål: Hvor godt forberedt er vi i dag hvis vi igjen skulle bli angrepet? «Aldri mer 9. april» er slagordet som har vært brukt siden 2. verdenskrig, men har tiden etter den kalde krigen gjort at vi nok en gang har senket guarden for lavt?

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen kommer og gir et innblikk i hvordan norsk forsvar er rustet for å stå imot et angrep i dag – og hva vi har lært av 9. april 1940. Hva betyr den kraftige opprustningen av norsk forsvar for vår kampevne? Hva kan vi lære av Ukraina?

Og ikke minst: Hva betyr NATO-utvidelsen mot Sverige og Finland – og den nye dronekrigen – for hvordan Norge må tenke nytt rundt forsvar av landet vårt?

Du møter:

Erik Thomassen er historiker og forfatter av de kritikerroste bøkene De valgte å slåss og Tre desperate uker, begge om andre verdenskrig. Førstnevnte toppet bestselgerlisten da den kom ut. Han har tidligere jobbet 12 år med nasjonal beredskap i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Eirik Kristoffersen er general og forsvarssjef i Norge, altså den øverste fagmilitære lederen i landet. Kristoffersen har sin militære bakgrunn fra Hæren og spesialstyrkene. Han er den offiseren i Forsvarets øverste ledelse som er høyest dekorert for sin operative innsats.

Hva har vikingtidens myter til felles med en liten sørlandsby under den tyske okkupasjonen?

Bli med Vetle Lid Larssen på en oppdagelsesferd gjennom historie, skjebner og hemmeligheter som har ligget skjult under havoverflaten – og i vår kollektive hukommelse.

I september utkommer Dragsug, Vetle Lid Larssens nye historiske roman og første bind i den planlagte Skagerak-trilogien. I dette foredraget tar han publikum med inn i arbeidet bak boken og fortellingen som vokste fram mellom vikingtidens mytiske kraft og krigens mørke år.

Med Skagerak som bakteppe følger vi spor etter mennesker, hendelser og historier som på ulike måter har forsvunnet ut av syne. Publikum får innblikk i både det historiske materialet og den skjønnlitterære prosessen bak romanen – hvordan research, fantasi og fortellerkunst smelter sammen til litteratur.

Dette er langt mer enn en bokpresentasjon. Det er et levende og fortellende foredrag om myter, historie og de skjulte forbindelsene mellom fortid og nåtid.

Dragsug er fortellingen om den gang Ormen Lange forsvant i havet. Mange hundre år senere skjer det underlige ting i en liten by ved Skagerak. Men det finnes funn som aldri burde graves frem. Og noen historier nekter å bli liggende på havets bunn.